By Marte on Apr 14, 2011 in Dikt | 2 Comments
Det som er blitt sagt om dette diktet, om det er sant eller ikke vet jeg ikke, er at det var en gammel dame som skrev dette på sine siste dager da hun bodde på sykeheimen. Etter hennes død ble diktet funnet i nattbordsskuffen hennes. Ord til refleksjon spesielt for slitne sykepleiere som ikke lengre ser mennesket [...]
Del på Facebook
By Marte on Nov 10, 2010 in Dikt | 0 Comments
Se meg! når jeg trenger ditt blikk perifere glimt sveiper – et øyeblikk trodde jeg at jeg hadde deg et sekund av forringet forvirrelse eller uforstyrret lykke? men et perifert glimt fra et uinteressert øye var alt jeg fikk. Jeg vet hvem jeg er, men med deg er jeg ikke lengre sikker Jeg har lagt [...]
Del på Facebook
By Marte on Nov 4, 2010 in Dikt | 2 Comments
If you think you are beaten, you are, If you think you dare not, you don’t. If you like to win, but you think you can’t, It is almost certain you won’t. If you think you’ll lose, you’re lost, For out in the world we find, Success begins with a fellow’s will. It’s all in [...]
Del på Facebook
By Marte on Nov 24, 2009 in Dikt, Livet | 0 Comments
Jeg spiste verdens største melisbefengte skolebolle med masse gult i midten. Romvesenet spiste en punsj. Jeg hadde aldri hørt om punsj før, jeg. Det er en kake satt sammen av brødsmuler med sjokoladetrekk over. Jeg foretrakk skolebollen min med masse gult i. Jeg gikk med en sten i skoen i hele dag. Den trillet under [...]
Del på Facebook
By Marte on Nov 14, 2009 in Dikt, Livet, Musikk | 1 Comment
Det sitter en sten i mitt hjärta, den sitter hårt Jag har försökt att få den att falla, men det är svårt Vet du vem det var? Vet du vem som la den stenen där? Vet du vem det var? Vet du vem skulden är? Det var du och det var jag, det var vi [...]
Del på Facebook
By Marte on Aug 7, 2009 in Dikt | 0 Comments
Hun visste det ikke kunne være slik minnet om regnetdet som sildret nedover kinn nedover armmen rødfargens skjær glinstret i regnetav glasskår Del på Facebook
Del på Facebook
By Marte on Jul 21, 2009 in Dikt | 3 Comments
Vannet sildrende mellom tær duft av forglemmegeiMen hvorfor sa du aldriAt det var våt sementJeg kunne bare ha tattet steg til sidenTunge bein sløret blikkVåt sement Du loTrodde jeg aldri skullekomme meg videreMen det som du nå har igjener mine spori hard sement Del på Facebook
Del på Facebook
By Marte on Mar 30, 2009 in Dikt | 4 Comments
Ikke dytt!Kan du ikke heller gå ved siden av meg.Ikke dytt, sier jeg!Hold meg i hånden så gjerne,men gi meg litt plass Til å sette egne spor i snøen. Gå et steg foran om du vil, du kan vise veiKanskje jeg ikke greier bakken alenemen gi meg en sjanse!Til å sette egne spor i snøen [...]
Del på Facebook
By Marte on Mar 22, 2009 in Dikt | 1 Comment
Jeg vil aldri glemme. Jeg rusler barføtt bortover stien ved elven en varm sommerdag, en ensom sky på himmelen er det eneste som forstyrrer den komplette idyll. De eneste lydene som høres kan er surklingen fra elven, noen fugler som kvitrer og mine ord til deg. Jeg kjente deg ikke godt, men jeg glemmer aldri. [...]
Del på Facebook
By Marte on Mar 21, 2009 in Dikt, Kjærlighet | 1 Comment
Jeg er søttifem år og sitter på antikvariatet midt i den elskverdige, gamle byen min som jeg kjenner så godt, drikker urtete og leser sakte i en gammel bok. Livet har gitt meg mange gleder, du har gitt meg mange gleder. Du sitter ved siden av meg og leser avisen. Vi liker antikvariatet. Jeg elsker [...]
Del på Facebook