If you can dream it, you can do it!

Hva har jeg gjort?!! Jeg våknet en iskald oktobermorgen hutrende under dyna, vinduet hadde stått på vidt gap hele natta og omgjort rommet mitt til reneste istiden. Jeg husket drømmen godt der jeg krøp sammen som en ball under dyna. Jeg og min søster løp gjennom Oslos gater med gasellebein, sommeroslo hadde nettopp sluppet taket og høsten hintet med sine kalde gufs. Men luften var deilig å puste inn, og vi løp og løp og løp, selv om det kjentes ut som vi løp i gelè, kom vi først av alle Oslos innbyggere, som også løp, men de løp med elefantbein. Og vi kom først av alle! I vill jubel snublet vi i hverandres gaselleben, i en intensiv glede mottok vi den store pokalen. På pokalen sto det: «Vinner av Oslo maraton»…..

Jeg stakk en arm ut i istiden og fomlet etter mobilen. I mørket under dyna trykket jeg på tallene som formet seg til ord i en melding, nedover kontaktlista søkte jeg etter «Mona», min storesøster som sikkert hadde stått opp for fem timer siden denne søndagen.

«Hei. Skal vi melde oss på Oslo halvmaraton neste september?»

- Send.

Hva i helvete gjorde jeg akkurat nå? Min kjære mener gjennomførbarheten hos meg er lik null, dette på grunnlag av at jeg sa at jeg skulle bade i vannet ved hytta i full storm, men på den betingelsen at han også ble med… ehrm.. Det ble en dårlig deal. Jeg kjente jeg angret litt på meldingen i ett sekund, en tanke basert på en drøm der jeg løper med gaselleben nedover Karl Johan. Ikke lenge etter tikket meldingen fra min søster inn på mobilen min:

«Jeg er med! Da har vi en event sammen!» Smilefjes.

Føkk. Vi skal løpe Oslo halvmaraton neste år.

Del på Facebook